Å ta med barnet sitt til legevakten kan være en skremmende opplevelse, spesielt når man føler seg som den dårligste moren i rommet. Dette var realiteten for meg da jeg tok min seks måneder gamle datter, Lily, til legevakten etter tre dager med feber og lite mat. I en tid hvor bekymringene raste, opplevde jeg også uventet kritikk fra en fremmed. Her er min historie om frykt, styrke og det å stå opp for seg selv som mor.
En Bekymringsfull Situasjon
Lily hadde hatt feber i tre dager før jeg bestemte meg for å ta henne til legevakten. Jeg hadde allerede kontaktet barnelegen hennes to ganger, og ble fortalt at hvis hun ikke ville ta flaske innen morgen, måtte jeg komme inn. Da vi ankom legevakten, var jeg fylt med angst. Lily hadde knapt spist, grått eller sett på meg. Det som skremte meg mest var hvor sliten hun så ut. Hun pleide å kjempe imot alt, men denne gangen lå hun bare mot brystet mitt med halvåpne øyne, som om selv gråting var for mye å be om.
